Nyhetsbrev

3 – 26

Først og fremst:
HUSK FORTELLERFESTIVALEN 30.AUGUST!

Festivalen vokser og utvikler seg, år for år. Vi er veldig stolte og glade over årets program, med hele 12 forestillinger!

Du kan lese hele det rike, fantastiske programmet her:
https://fortellertreet.no/over-berg-og-blane/
Kom, kom!

Rigging – noen snille som kan hjelpe?
Dette hadde det vært supert å få litt hjelp til på Hellviktangen:

LØRDAG 29.08. fra kl. 16:
– rigge utescene til eurytmiforestillingen, dvs. henge opp tekstiler i trær
– sette opp fortellerteltet (veldig spennende – det er stoooort og nytt og settes opp for første gang…)
– bære stoler til fortellerteltet og henge opp tekstiler

SØNDAG 30.08. fra kl. 08.45:
– rigge til terrassescenen med paller og plater og tepper. Dette er tungt og trenger folk med friske rygger (heldigvis – o jubelfryd! – trenger vi ikke å rigge ned igjen, da scenen skal brukes senere i uka)
– bære ut bord, sette opp stoler, legge ut puter på terrassescenen og på loftet
– hjelpe lydmennene med noe bæring (etter at scenen er på plass)

SØNDAG I LØPET AV DAGEN:
– lydmennene, Trygve og Chris, vil trenge noe bærehjelp før og etter eurytmiforestillingen.

For det siste punktet: meld deg til tjeneste hos Chris etter at festivalen har åpnet.
For de andre punktene: meld fra til Fanny på sms på 99407145

Endringer i programmet:
Vi gjør oppmerksom på at det snart vil komme noen bittebittesmå endringer i programmet for festivalen, så følg med på facebook og websia vår, om du vil oppdatere deg på det. Dukketeater kl. 11 står fast. Viktig å komme presis om du vil få med deg det.

2 HELGEKURS
Vi vil også gjøre oppmerksom på disse to kursene i oktober:

HELGEKURS I FORTELLERKUNST
https://fortellertreet.no/fortellerskolen/#fortellerkurs
og
HELGEKURS I SPRÅKFORMING
https://ordeneskraft.no/kurs-og-prosjekter/andre-kurs/#spraakformingskurs

…og så er det
FOLK OG FE PÅ HOKHOLT GÅRD!
Fundingrudveien 150, Nesodden
denne søndagen, den 23. august fra kl. 11.30
Kari Trestakk spiller Snøhvit og Rosenrød kl. 12.45

Her er hele programmet for Folk og fe:
Kl. 12.00 – Dråk Trio: Folketoner fra ulike deler av verden
Kl. 12.45 – Dukketeater: “Snøhvit og Rosenrød” med harpemusikk
Kl. 13.30 – Gangsyn- band, inspiret av bondske liv og naturens undrende verdnen, deilig visemusikk
Kl. 14.15 – Trekkspillmusikk med gårdsjenta Aglika Hokholt , samt Ole – Jørgen på fiolin og Magnus på gitar
Kl. 14.45 – DJ Bestefar med sveivegramofon fra 1928
Kl. 15.15 – Sjongleringsshow med Diego Belda
Kl. 16.00 – Jeds Ceilidh Band: Tradisjonell keltisk musikk
Kl. 17.00 – The Element Key: Interaktiv konsert med flere musikere

VERKSTEDER hele dagen
• Viking-snurr
• Spikking av egne treleker og dyr
• Snekring av insektshotell (som faktisk fungerer!)
• Geitekos

GALLERI
Åpent fra kl. 14

MAT
• Bålsuppe rett fra jorda (vegetar og porsjon inkludert i billettprisen)
• Gårdstallerken – sesongens grønnsaker rett fra leirovnen
• Sveler og kaker

PRIS
Velg å betale det du føler for
Mellom 200 og 400 for en voksen
Mellom 100 og 200 for et barn

¤ Du får en porsjon suppe med brød og alt som skjer på tunet denne dagen ¤

Hjertelig velkommen til Folk og fe, og til kurs,
og først og fremst til
FORTELLERFESTIVALEN OVER BERG OG BLÅNE
HELLVIKTANGEN KUNSTKAFE SØNDAG 30. AUGUST FRA KL. 11
årets tema er: MIN REISE

2 – 26

Kjære fortellervenner!

Vi har fått et nytt medlem siden sist: Vi ønsker Tone Holte Staurnes hjertelig velkommen! og takker for støtten.

Nå er faktisk programmet for Fortellerfestivalen allerede klart! Og det blir bare såååå braaaaa! Klikk på denne lenken til websiden, så vil du kunne se program, beskrivelser av forestillingene og utøverne, bilder med mere.

Fortellerfestivalen

Fortellerfestivalen Over Berg og Blånepå Hellviktangen Kunstkafé, Nesoddensøndag 30. august fra kl. 11 til langt utpå nattaårets tema: MIN REISE – HVA BRAGTE MEG HIT?Æresgjest: Waheed WarastaFor barn og familier fra kl. 11 til 14Mest for voksne fra kl. 14.30 og ut i de små timer …

Den siste forestillingen slutter kl. 20.20, men etter det samles vi rundt bålet nede på stranda, og da er det fritt fram for alle å dele egne historier, dikt, sanger, musikk, bidrag til samtale eller lytting.

INGEN BILLETTER
ALT ER GRATIS!

For at vi skal klare å gjøre festivalen tilgjengelig foralle, uten noen stigmatiserende alternative satser,ber vi om at de som har råd til det bidrar med en frivillig gave til oss – vipps eller kontant på dagen.

Ellers vil vi fortelle om at Kari Trestakk sin dukketeaterforestilling har vært på besøk på Nesoddtunet sykehjem. De inviterte Sunnhagen Barnehage til å være sammen med oss, og det ble en fin opplevelse for store og små. Her er noen bilder:

…og den 28. juni skal vi spille Snøhvit og Rosenrød på Akerselva Gitardag på Myraløkka ved Akerselva. Det er en gratis festival.

Vi vil minne dere om både Gitardagen og Fortellerfestivalen når det nærmer seg.

Og til slutt en historie du kan kose deg med når du har tid:

PRINSEN SOM TRODDE HAN VAR EN HANE

         fra hassidisk tradisjon

Det var en gang en prins som var så vakker og sterk og flink og klok at det ikke fantes hans make i hele kongeriket. Den aldrende kongen satte sin lit til prinsen i ett og alt og han visste at han ville regjere klokt og rettferdig over undersåttene sine, når kongen selv en gang falt fra.

Men en dag, og det var endatil en vakker dag, så hendte det noe merkelig. Ganske så plutselig og uten forvarsel fikk denne prinsen det for seg – denne  vakre, sterke, flinke og kloke prinsen – han fikk det for seg at han var……en hane.

Han kledde seg naken, sluttet å snakke menneskespråk eller å spise menneskemat. Han krøp inn under spisebordet og gikk der og plukket og pikket og kaklet og gol, og spiste bare smuler og korn som hadde falt ned fra bordet. Der gikk han og der ble han gående. Han nektet å komme fram. Han nektet å kle på seg. Og han nektet å si annet enn påååt påt påt – og av og til et kykeliky. 

Kongen fortvilte. Første prøvde han å trøste seg med at det måtte være et innfall som ville gå over. Men det gikk ikke over. Alt det kongen og hoffet og alle slottets tjenere lokket og lurte og truet, så hadde det ingen virkning. Det lot ikke til å interessere prinsen det minste. Han gikk der og plukket og pikket og kaklet og gol, kliss naken og krumbøyd under spisebordet.

Da sendte kongen bud på alle de dyktigste leger og vismenn og kloke koner i hele kongeriket. Og de vise undersøkte og filosoferte og diskuterte. De blandet medisiner og sa frem trylleformularer og utførte magiske handlinger. Men ingen ting hjalp. Hver gang en ny lege eller vismann forlot slottet ble han akkompagnert av et ”kykeliky!” fra slottets store spisesal.

Til slutt visste ikke kongen annen råd enn å skikke bud ut i hele den vide verden. I alle verdenshjørner, og i alle kriker og kroker ble det proklamert at den som kunne gjøre prinsen frisk kunne vente seg en kongelig belønning. Og igjen ble det et renn av vismenn og leger og professorer og medisinmenn og kloke koner på slottet – fra alle verdens land. Og de undersøkte og filosoferte og diskuterte; de blandet medisiner og de sa frem trylleformularer og utførte magiske handlinger, men tror dere det hjalp det minste grann?

Til slutt sa kongen til tjenerne sine at han aldri ville se noe som kunne minne om en vismann for sine øyne mer. De fikk streng beskjed om ikke å slippe inn noen av den sorten.

Kongen sluttet å ta imot gjester også. Han sank sammen på tronen sin og ville ikke snakke med noen. Det ble stillere og stillere på slottet. Alle listet seg på tærne og hvisket for ikke å forstyrre kongen i hans sorg. Ingen kom og ingen gikk til og fra slottet. Stillheten bredte seg ut som et teppe av sorg i egnen omkring. Til slutt ble det så stille at selv ikke fuglene orket å synge. Den eneste lyden som friskt og kraftfullt brøt stillheten med ujevne mellomrom var et skingrende ”kykeliky!” fra slottets fornemme spisesal.

Men så en dag banket det så bestemt på den tunge eiketresporten til slottet at tjenerne skvatt. Hva var dette? Var det likevel noen som torde å nærme seg slottet? De kunne ikke huske sist noen hadde formastet seg til å banke på hovedporten.

Dypt inne i slottets indre var det likevel liv. En tjener kom småspringende gjennom de mørke steingangene og satte en rusten smijernsnøkkel i en lås og vred om. Høyt oppe på den solide eiketresporten med jernbeslag, åpnet en liten luke seg med et sakte knirk. Tjeneren tittet mistenksomt ut. Utenfor kom en gammel mann til syne, og det hersket ingen tvil om hva for slags mann han var. Han hadde langt hvitt skjegg, en hvit fotsid kappe med hette, og en merkverdig utskåret vandringsstav. Det lyste vismann lang vei.

– Kom deg unna litt fortere enn svint! Vet du ikke at kongen har forbudt vismenn å vise seg på slottet! ropte tjeneren, og smalt luken igjen.

Neste dag, til nøyaktig samme tid som dagen før, hørtes den samme bankingen igjen – tre kraftige bank. Tjeneren avviste vismannen, som før, og prøvde å gjøre seg enda morskere, og å smelle luken igjen med enda større kraft enn sist. Nå måtte vel denne gamle vismannen forstå sitt eget beste!

Da det samme tidspunktet nærmet seg neste dag, begynte tjenerne å kaste stjålne blikk på hverandre og flere begynte å bite negler. Til slutt hadde alle holdt opp med de oppgavene de hadde, og bare lyttet, stille som statuer i et gravkammer. Da! hørtes plutselig bankingen igjen, tre kraftige bank som ga gjenlyd i de mørke, tomme steingangene og salene. Alle så bort på tjeneren som hadde ansvaret for hovedporten. Han tok et godt tak i det tunge nøkkelknippet med alle de store jernnøklene og gikk så med faste skritt gjennom de tomme gangene og salene, hvor skrittene hans ga gjenlyd, og nøkkelknippets rasling like så. Hvis det fortsatt var vismannen som sto der, så måtte han bare ta seg litt mer tid. Nå måtte han få ham til å forstå at han burde holde seg unna, om han hadde livet kjært. 

Men gamlingen visste visst ikke sitt eget beste. Han sa han visste om forbudet mot vismenn,  men han trengte ikke egentlig å komme inn i slottet; han ville bare overbringe en beskjed til kongen. Han lovte dyrt og hellig at han ville komme tilbake til samme tid hver bidige dag, om ikke tjeneren straks ville overbringe beskjeden hans.

– Jaja, hva er nå denne beskjeden da? sa tjeneren oppgitt. Han tenkte det var like godt å få det overstått.

I tronsalen satt kongen på tronen sin og stirret fremfor seg, sammensunket som en halvfull melsekk.

”Unnskyld Herre Konge,” sa tjeneren. ”Det står en vismann utenfor. Det er tredje gangen han kommer nå. Han vil ikke la oss være i fred før jeg får overbragt en beskjed til Kongen, sier han.”

         ”Jaja, la Oss få høre denne beskjeden da,” mumlet kongen likeglad.

         ”Ja, hm-hrm: Hvis du vil hjelpe en venn opp av gjørma, må du kanskje selv sette et ben uti.”

Sakte rettet melsekken seg opp og det kom noe som lignet liv inn i kongens blikk. ”Sa du, sa du…. Hvis du vil hjelpe en venn…….” mumlet han. Brått ble han enda brattere i ryggen, og sa med noe som lignet sin gamle fasthet: “Send denne mannen inn!”  

Kongen visste ikke riktig hva det var som talte til ham, men han hadde en følelse av at det var noe…. det var noe…. Ja, han ville prøve en siste gang likevel, om han ikke skulle klare å få prinsen helbredet.

Vismannen ble vist inn til slottets fornemme spisesal, med det store, gullforgylte bordet, hvor prinsen gikk splitter naken og plukket  og pikket og kaklet og gol.

Hva tror dere vismannen så foretok seg?

Det første han gjorde var å kle av seg plagg for plagg, til han sto der like så naken som prinsen selv. Det neste var at han krøp innunder bordet og tok til å plukke og pikke og kakle og gale han også.

Hadde ikke kongen vært fortvilt før, ble han det i alle fall nå: Nå hadde han to nakne tullinger under spisebordet!

Men prinsen var svært lykkelig over å ha fått en annen hane til venn. Der gikk de sammen og kaklet og spiste smuler og koste seg. Slik holdt de det gående helt til kvelds, og helt til neste dag.

Hva tror dere vismannen så gjorde?

Den neste dagen krøp han plutselig frem fra bordet og strakk seg ut i sin fulle lengde. ”Åh, det gjorde godt,” sa han. Prinsen ble helt forferdet. Det gikk da ikke an for en hane å oppføre seg sånn. ”Joda, gutten min” sa vismannen. ”Du er fortsatt en hane, selv om du strekker litt på ryggen en gang i blant. Bare prøv så får du se.” Jo, prinsen prøvde han, og sannelig gikk det an ja.

Neste dag krøp vismannen igjen frem og strakk på seg og prinsen fulgte med. Men nå tok vismannen til å kle på seg. Igjen ble prinsen forferdet. Dette gikk da virkelig ikke an! Det var ingen skikkelige haner som oppførte seg slik! ”Joda,” sa vismannen. ”Du er fortsatt en hane fordi om du kler på deg. Du trenger ikke å gå og fryse for å være en hane, gutten min. Bare prøv så skal du se.” Jo, prinsen han frøs egentlig også litt og det hadde vært deilig med litt klær på. Mistenksomt og prøvende tok han først på seg ett plagg – og så et til, til han sto der så rank og flott og fin som et alterlys.

Den tredje dagen beholdt de klærne på under bordet, og av og til, oftere og oftere, kom de frem og strakk seg ut. Plutselig sa vismannen: ”Nei, nå er jeg lei av disse smulene og kornene. Nå skulle det smake godt med en skikkelig middag med en god vin til.” Prinsen stirret vantro på ham. Men vismannen ringte på tjeneren og bestilte et flott tre retters måltid for to. Da den velduftende maten kom på bordet, satte han seg til å spise og drikke med velbehag. ”Du må ikke være redd for å smake litt,” sa han til prinsen. ”Du er fremdeles en hane fordi om du, av og til, spiser ved bordet.”

”Ja, mener du det…” undret prinsen. Det luktet jo så umåtelig godt også. Og sant og si var han forferdelig sulten. Til slutt satte han seg ved bordet og smakte litt, og så smakte han  litt til. Jo, det gikk jo bra. Før han visste ordet av det satt han der og spiste og drakk og snakket med vismannen på menneskespråk. De snakket om kongerikets ve og vel og diskuterte kunst og vitenskap og jeg vet ikke hva. Og prinsen hadde de beste manerer, og førte seg som en ….. ja, som en prins! rett og slett.

Fra den dagen av oppførte prinsen seg slik som en prins skal oppføre seg. Og når kongen døde tok han over styre og stell og ble en klok og rettferdig konge for folket sitt. Men av og til, når han visste at ingen kunne høre ham, klatret han opp til det høyeste tårnkammeret, låste seg inne og slapp ut et kraftfullt kykeliky! – for å minne seg selv på at han jo egentlig var en hane.

Hjertelige hilsener fra oss tre i styret:
Guru Amrit, Yanitsa og Fanny